Har tilbragt et par dager i leiligheten på Rjukan. Har endelig etter en liten utblåsning hjemme hos mamma og pappa for noen dager siden, kommet meg opp av det som føltes som et endeløst hull... Nå føles alt så mye bedre, og jeg nyter livet.
I går gikk jeg på Gaustatoppen helt alene, og koste meg. Det var en flott tur i strålende sol, kunne ikke hatt bedre vær:o) Etter toppturen tok jeg med en tur innom Rjukanbadet og sjekket ut det nye uteanlegget. Var deilig med en tur i boblebadet etter den lille gåturen min tidligere på dagen.
På turen opp til Gaustatoppen var det stadig en sommerfugl som fløy rundt meg, og når jeg gikk ned var den jammen meg der igjen. Jeg må innrømme at jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare. Jeg føler jo at min avdøde farfar fungerer som min skyttsengel, og denne sommerfuglen følte jeg at prøvde å si at jeg skulle ta det med ro. Alt kommer til å ordne seg for meg, jeg trenger ikke å bekymre meg eller stresse med deg. "Hvem" denne sommerfuglen var er vanskelig å si, kanskje var det tanten min som døde for 13 år siden, kanskje var det tanta til mamma som døde for 7 år siden. Uansett, jeg fikk en indre ro av den sommerfuglen som fulgte meg på min vei mot toppen :-)
