I denne stille formiddagsstund

Det er søndag formiddag og jeg sitter i sofaen med en deilig kaffe latte og slapper av. Inne på soverommet ligger min kjære og sover fortsatt, og jeg smiler ved tanken. Det er herlig å ha en kjæreste igjen, og livet kunne vel nesten ikke vært bedre. Sånn hvis man ser bort ifra at jeg har pådratt meg senebetennelse i venstre skulder da...  Noe som igrunn er noe skikkelig drit..... Det går ut over jobben, det går ut over korpset, og det er vondt da. Ikke minst, det er vondt.  Og med min teite kropp som ikke responderer spesielt bra på smertestillende, så får jeg i hvertfall satse på at det virker betennelsesdempende som det skal. Og så får vi ha troen på at betennelsesdempende sammen med fysikalsk behandling og trening gjør susen. For kan ikke gå rundt og ha det som dette.

Men akkurat nå i denne stille formiddagsstunden er det gleden over at jeg har funnet kjærligheten, og hvor bra jeg har det om dagen som rår. Og den gode følelsen skal jeg nyte.....

Noen ganger sier noen få ord alt.....

Livet er for kort til å våkne opp med savn og å være sint ♥ Så, elsk menneskene som behandler deg rettferdig ♥ Glem de som ikke gjør.. ♥ Tro på at alt som skjer har en mening.♥ Hvis du får en ny sjanse, grip den med begge hendene. Hvis det endrer livet ditt, tillat det. ♥ Ingen sa at livet ville være enkelt å leve.... ......de bare lovte det skulle være verdt det ♥